Av Magne Kveseth, kommunikasjonsrådgiverved UiT Norges arktiske universitet

Studiesentrene knyttet til UiT blir bare viktigere og får større betydning for etter- og videreutdanning av fagfolk i distriktene. UiT i Alta og det tidligere studiesenteret i Nord-Troms som nå heter Campus Nord-Troms er et eksempel på dette.

Viserektor ved UiT med ansvar for Finnmark og Nord-Troms, Bente Haug og leder av campusadministrasjonen ved UiT i Alta, Rune Sundelin besøkte før jul de ansatte og styret ved Campus Nord-Troms. (CNT)

Suverenitet i nordområdene

Noe av bakgrunnen for besøket var signalene om at CNT for neste år ikke får direkte statsstøtte til sin virksomhet. Det kan føre til at flere av tilbudene ved studiesenteret i Nord-Troms ikke kan gjennomføres eller tilbys i 2023. Bekymringen om dette ble uttrykt tidligere i høst i en kronikk skrevet av styrelederen for CNT, Svein Leiros og viserektor Haug i flere av de nordnorske avisene.

Campus Nord-Troms som tilbyr ulike utdanninger, har i sitt strateginotat fremhevet en rekke forhold av betydning for å fortsette med utdanning i Nord-Troms. De peker blant annet på at det er dagens bosettingsmønster som sikrer norsk suverenitet i nordområdene, og at dette har gitt Norge har en fremtredende posisjon i internasjonal politikk.

Artikkelforfatterne skev at suvereniteten er under stadig press og Norges posisjon som ledende nordområdestat kan være truet. Det beste virkemiddelet både for å styrke og opprettholde beredskap og sikkerhet er nettopp spredt bosetting. Og for å sikre dette betinger det samarbeid med overordnede myndigheter og andre regioner.

Sentrene er viktige

De slo også fast at UiT har fire campus og aktivitet på 11 studiesteder. Skal universitetet følge opp og utvikle videre gode utdanningstilbud for hele landsdelen, er samarbeidet med studiesentrene viktig. Da må både universitetet og studiesentrene ha økonomisk forutsigbarhet.

Studieprogrammene som skal tilbys gjennom studiesentrene må avklares i lang tid før søknadsfrister og oppstart. Er det usikkert om studiesentrene har økonomi til å drive sin aktivitet i ett flerårig perspektiv, er det vanskelig for universitetet å planlegge hva som kan og skal tilbys, het det blant annet i kronikken. 

Liv og lære

Haug og Leiros skrev det er tydelig at regjeringen ønsker desentraliserte og distribuerte utdanningstilbud i hele landet, noe som er en viktig del av samfunnsoppdraget for universitetet og studiesentrene. Men da bør det komme andre finansieringsmekanismer – usikkerheten rundt Campus Nord-Troms framtid viser med all tydelighet at virkemidlene ikke er tilpasset de politiske målsettingene.

Slik var progammet ved fellesmøtet mellom UiT i Alta, CNT og miljøet ved Halti næringshage:

• Hvem er studenten i Nord-Troms? Søkertall
• Gode grep med studentfokus Prosjekt «Prekvalifisering»
• Praksisplasser helsefag
• Prosjekt «Studentløft helse»
• Utviklingsprosjekt - studiebibliotekmodell og studentundersøkelse

Samarbeid UiT og Campus Nord-Troms

• Forventninger til samarbeidet
• Samarbeidsavtaler
• Oppsummering

Kl 1130 felles lunsj for alle deltakere i kantina

Etter lunsj (1200-1400) - møte med Halti-miljøet (spørsmål og dialog underveis)

• Halti SA - kort presentasjon ved Odd Rudberg
• Nord-Troms Museum ved Kaisa Maliniemi (om museet og forskningsprosjektene)
• Halti næringshage ved Trude Indrebø (om næringshagen og forskningsnoden)
• Halti Nasjonalparksenter ved Odd Rudberg (om nasjonalparken og forskningsprosjektet)
• Reisa Villakssenter ved Ragnhild Bergset Elvestad
• Halti Kvenkultursenter ved Annie Blomli
• Omvisning på bygget